eventualitet
Ruotsi[muokkaa]
Substantiivi[muokkaa]
eventualitet yl. (3) (yks. määr. eventualiteten [luo], mon. epämäär. eventualiteter [luo], mon. määr. eventualiteterna [luo])
eventualitet yl. (3) (yks. määr. eventualiteten [luo], mon. epämäär. eventualiteter [luo], mon. määr. eventualiteterna [luo])